Espen B. Andersson AS's cover photo

OSLO, hjemby, stedet hvor alt begynte, hvor alt ble planlagt, og hvor alt av grunnlag er lagt. Oslo er for meg den perfekte by, byen som oppleves trygg, åpen og motiverende. Samtidig er det en by som gjør at jeg verdsetter å besøke andre steder i verden, men jeg vil aldri gi slipp på det som skapes her – av meg, for meg, og for alle andre.

Følg meg gjerne på Strava fremover! 😀

Det siste året har i stor grad handlet om fullkroppsøkter med lite fokus på maksimalstyrke, men mer lettere arbeid, fokus på å gjøre mer av jeg har hatt lyst til, kombinert med stadig tøffere opplegg rundt ulike løpsdistanser. Fremover vil jeg kombinere dette med en reise tilbake til å klare 200 kg i bøy, som er min gamle rekord. Om dette blir i frontbøy eller tradisjonell knebøy (high-bar), gjenstår å se, men jeg kjenner endelig en god drivkraft og glede rundt det å påbegynne et arbeide mot dette igjen. Det vil bli tøft, og er kanskje et for hårete mål på et års tid, men jeg er klar for å jobbe hardt.

HVOR ER GLEDEN i å lære noe om tema, få erfaring, men ikke spre de gode ord og refleksjoner videre …? Jeg har de siste årene vektlagt mer enn noen gang tidligere å bistå likesinnede, og det er også noe som føles enormt bra og hyggelig. Til andre som briljerer i et fagfelt: Tør å spre kunnskap! Det er noe av det mest givende du kan gjøre, og det helt fri for forventning. ☺️❤️

Vi er alle unike. Vi har ulike preferanser, synspunkter, bagasje og mål. Dette synes jeg bør gjenspeiles i hvordan man arbeider, noe annet virker paradoksalt. Eller …? 😊

Det har vært en god uke, ikke bare med gjennomføringen av kostholdet og det evige inntaket på 2 600 kcals, men likefullt også i treningen. Jeg kjenner godt på kroppen at vekten er blitt redusert ned fra ca. 97 kg ved oppstart, og drar god nytte av dette nå i både løpingen, så vel som i det hverdagslige. Vi får se hvor langt ned jeg pusher vekten, men jeg kommer nok til å dra den videre ned mot 86-87 kg i rolig tempo, for så å øke kaloriene rolig oppover igjen.

Strava Runner Profile | Espen B. Andersson

Hvis flere av dere er på Strava, kan dere gjerne følge meg her: https://www.strava.com/athletes/espenbandersson :D

Det ærlige svaret krever selvinnsikt, trygghet i eget arbeide, en stor dose ydmykhet og evnen til å være ærlig - med seg selv, og den potensielle kunden.

Photos from Espen B. Andersson AS's post

OPPLEVELSENE DU SKAPER, enten det er i trening, i hverdagen eller på ferie, er svært sentrale i også i hvilken grad du evner å skape kontinuitet. For min del er f.eks. de hyppige løpene rundt Østensjøvannet en historie. Det vekker barndomsminner, det er i mitt område, og ikke minst, det blir og har i mange år vært en mental ‘greie’ å pushe tiden nå i første omgang under 20 minutter. På denne reisen blir det mange inntrykk. Oppturer og nedturer. Jeg setter mål, annonserer de offentlig, for så å havne langt bak. Det er også meningen, å vise at det å være ambisiøs og målrettet, ikke er noe negativt, selv om du ikke når opp. Jeg har fint lite magisk ved meg hva genetikk angår når det gjelder trening. Men, jeg er sta som et esel, og utnytter dét for all det er verdt. 🙃😎

PÅ STUEGULVET – en videoserie: Hvorfor prioriterer jeg stadig å reise …?

PÅ STUEGULVET – en videoserie: Hvorfor prioriterer jeg stadig å reise …? Jeg vil fremover ta dere med inn i en verden av tankespinn, konsepter, ideer og samtaler som til vanlig foregår bak kamera, men som nå flyttes foran kamera. Jeg håper det faller i smak! ☺️

Espen B. Andersson AS's cover photo

JEG ARBEIDER SOM PT med base på Bryn/Høyenhall i Oslo, hvor jeg også drifter et eget PT-studio. Vi har på studioet spisset vår kompetanse og oppfølging til kun 1:1-samarbeid mellom våre trenere og kunder, som vil si at studioet er fritt for eksterne medlemmer. Dette skaper en unik atomsfære og legger forholdene til rette for effektiv realisering av gode treningsøkter og tette samarbeid. Jeg arbeider allikevel svært bredt. Jeg bestreber evig å se mennesket som helhet. Kosthold og trening er viktig i prosessen, men allikevel ikke alt. Jeg ønsker å gjøre det hele til en forrykende, positiv reise som ikke bare skal føre deg mot dine hardt ønskede mål om å ha inneha en kropp du trives i og med, men likefullt også å leve livet du ønsker – om ikke fri for bekymringer, så langt på nær som mulig mot et liv fylt av gode tanker og et hyggelig selvbilde. Jeg reiser mye i jobb, og benytter kombinasjonen av fysisk aktivitet med nye destinasjoner som en omfattende verktøykasse for å realisere personlige mål, så vel som å bryte ut av hverdagen vi ofte går oss fast i. I blant tar jeg også med PT-kunder ut av Norge, nettopp for å leve, trene og spise sunt utenfor Norges landegrenser. Kunne du ønske hjelp, tar jeg gjerne en uforpliktende samtale med deg på min base i Oslo, så ser vi sammen hva vi kan utrette i tiden som kommer. For henvendelser, send en melding her på Facebook eller direkte per e-post: fb@espenbandersson.no. Jeg ser frem til å høre fra deg. ☺️ Mvh, Espen B. Andersson

JEG GIKK AV SOM SISTE PERSON fra t-banen tidligere i dag, helt bakerst der tydeligvis de fleste avstår fra å være. Det gikk et hav av folk foran meg – det er vel slik det alltid blir når det er elleville ‘buss for t-bane’-dager i Oslo, med tilhørende feiring. Mot enden av perrongen hadde jeg i det fjerne skimtet en eldre dame. Hun var synlig dårlig til beins, forvirret og nærmere 90 år. Ikke bare en særdeles respektabel alder, hun var i tillegg ute på tur. Dét alene er – og burde være – særs beundringsverdig. Dessverre hadde hun gått seg vill. Rettere sagt, hun stod på feil side av stasjonen, og skjønte ikke hvor hun skulle gå. Hun forsøkte derfor å henvende seg til flere av dem som gikk forbi, jeg registrerte i hvert fall tre – 3 – personer som så på henne, bremset forsiktig, før de gikk tilbake til sitt vanlige gåtempo og igjen senket blikket ned på telefonen. Så, der stod den gamle damen, fremdeles uten svar. Ingen stoppet og hørte hva hun faktisk forsøkte å spørre om. Jeg gikk selv med musikk på øret, men så at hun pratet, så jeg stoppet. Og alt hun lurte på, var hvilken side som førte henne til Brattlikollen. Det er greit at vi lever hektiske liv, at det skjer mye på telefonen og i livene våre, men vi kan ikke glemme det som har vært, ei heller menneskene oppi det hele. Jeg kjente jeg ble både trist, provosert og egentlig sint på alle disse menneskene som raste forbi den gamle damen. Hva om hun stod der, og hadde hjerteproblemer, og knapt klarte prate …? Det tok meg 10 sekunder å hjelpe henne, og jeg er sikker på at det reddet turen hennes. En ganske fantastisk og givende investering, spør du meg …? ☺️♥️