12 måneder - 12 flotte reiser i Norge i 2017

Med bare litt over 9 måneder igjen til årets Førjulseventyr, deler vi gjerne denne oppfordringen :-)

Førjulseventyret i Henningsvær

Photos from Førjulseventyret i Henningsvær's post

Snipp, snapp, snute og så var Førjulseventyret ute! 😊 Nå er rebusen trukket og glade vinnere kontaktet, sparkstøttingene er satt i hus og gløggen drukket opp. Vi takker alle hyggelige gjester som har trosset vær og føre i åtte uker og ønsker samtlige en riktig godt jul og hjertelig velkommen tilbake neste år! 😊🎄🎁 PS: - husk at selv om Førjulseventyret er over for denne gang, så holder mange av butikkene og kafeene åpent! 👌🏻💕

Photos from Førjulseventyret i Henningsvær's post

Da stunder det mot siste Førjulseventyr helga for i år. Du rekker en tur innom for å besøke oss, og sparkene står klare til å frakte deg rundt i Værret til alle våre flotte medlemmer. Husk å få med deg familierebusen vår, flotte premier å vinne for dem som leverer inn svarene til en av oss innen søndag kl 16.00

Bytur og kakemenn. Vi måtte tidlig opp om morgenen vi skulle dra. Vi skulle reise med 10-bussen og vi var fire unga som skulle kles opp og klargjøres for julehandletur. Penger skulle telles og handlelister skulle sjekkes.Det var min og min søster Trude sin jobb å hjelpe ho mamma med de to minste. Å dra på julehandel var ei heil Kinareise, først på bussen rundt heile øya, var vi riktig heldige var det han ”Buss-Johan” som kjørte bussen, han var så artig han Buss-Johan, skøya med oss ungan. Så var det fergetur over straumen, den var i seg selv et lite eventyr, med lukta av kakao fra automat og ditto kaffe. Det var ingen kafeteria om bord i Lofotferge IV, må vite, eller noen av de andre fergene heller, i de dager …bærre den som gikk tell Skutvika, men den tok så lang tid ei evighet og vel så det. Men så sku vi jo reise tell ho Mor i Folda når vi reiste med den så da gjorde det ikke så mye. …. Men nå var vi klar for reisens siste etappe. Bussen fra Lyngvær til Svolvær. Gjennom svinger og rundt knauser, ved fjæra og oppover bakker. På en utkjørsel i Rørvikskaret stoppa bussen og alle måtte betale billett. Det var skummelt det for det var laaaaaangt ned der. Så skulle vi kjøre forbi det huset der de ikke hadde adventstjerne, men en stor blid måne i vinduet…..og der det var en nisse i hage….det var så spennende, og............ Langt om lenge var vi kommet ttil byen, ut av bussen med unger og barnevogn. Tenk at ho mamma tok oss alle fire søskene med på julehandel, ja vi måtte jo være med alle mann. For det skulle kjøpes nye sko, og hårbånd, og fine hvite strømpebukser til oss jentene. Og så skulle vi få nytt ”hyr” til jul. Ny kjole eller skjørt, og da måtte vi jo kjøpe tøy. Ho mamma var så flink til å sy……ja vi var vel ikke så glad for det vi ungan….men ho var det, sekkert han pappa også... ……smile godt når jeg nå kommer på da jeg fikk min første kjøpebukse…..jeg var 10 år, og buksa den var gul. Fyttekatta så skuffet jeg ble…….den satt ikke så godt som det jeg var vant til, den var hard og ekkel, men verst av alt…..DEN HADDE GLIDELÅSEN FORAN….og fy og fordervelse…ei guttebukse….nei, det kunne jeg da slett ikke bli sett i. Jeg gav den bort til nabogutten. Nå ler jeg godt, for jeg husker uttrykket i ansiktet til mamma da han kom innom med nybuksa si på……..hmmm skal tro ho huska det lenge, men ho sa aldri nåkka….. For ei lita pia fra bygda var det stas å komme til byen. Vi spiste på kafè, på Kaffistova. Ååå jeg kan kjenne lukta av tykke middagspølser som hadde ligget lenge i vannbadet. Følelsen av å virkelig være på bytur, og få spise ordentlig ”kjøpemat”. Utkokte ”tjukkpølse” med dødkokte grønnsaker, smeltet smør og renska poteter med skinn….ja det var det ikke det, den seige hinna som var utenpå potetene..? Men så godt, og spennende å gå på Kaffistova. Det hørte med, og så mandelkjernepudding til dessert. Og så flott å sitte på kafe og se på alle de fine lysene som pyntet opp Vestfjordgata, og Mørkhjørnet. For det ble mørk mens vi spiste pølser og mandelkjernepudding. Mett og overstrømmende lykkelig bar det ut vintermørket for siste del av julehandelen. I byen kjøp ho mamma også kakemenn…og kjerringer. Store lyse kakemenn og deres maker, uten dekor, det var nemlig litt av stasen det, å pynte den selv. En mann og ei kjerring. De smaka ekstra godt, disse bykakene. Dette kjøpet var det siste som blei gjort før klokka ble kvart på fire og bussen gikk. De måtte behandles med største varsomhet slik at de ikke tok skade på turen hjemover. Hjemreisa var som å spole bakover, nissen i hagen, den trinne månen i vinduet osv. Men vi var slitne nå, mamma sikkert mest av oss alle. Endelig hadde ho mamma fått alle pakkenelliker og duppeditter om bord i den siste bussen, der han Buss-Johan eller han Buss-Tormod alltid kommenterte dagens handel, seig ho mamma ned på et ledig sete etter å ha plassert oss ungene i behørig avstand fra hverandre, Vi var nemlig blitt litt krangelaktige såpass sent på dagen. Kakemenn og kakekjerringer som hadde overlevd reisen så langt ble forsiktig lagt ned ved siden av mamma i setet hennes. Men så! I et ubevoktet øyeblikk kommer nabokona inn i bussen. ”Puuhhh førr et slit med deinna julehandel, det e nu alt for galt ka mainn dræg tell gårds”. -sier ho og dumper ned ved siden av min slitne mamma. NEI! Og enda et NEI. Kakemenn og –kjerringer er definitivt moden for akuttmottaket. ”Hærregud Solveig du ha nu ikkje kjøp kakmainna i Svolvær, korsn trudd du at du sku berg de med deg heim?” – var nabokonas svar til at kjøpebaksten var blitt til mer eller mindre smuler. Vel hjemme ble de skadd kakemenn og –kjerringer reparert med melis og de største skadene ble ble spjelka med smeltet sukker. Noen måtte bare tilbringe resten av sitt kakeliv med amputerte lemmer…….men smaken den var ikke vekk, smaken av kjøpekaker og en hektisk førjulshandel. Hmmmm, jeg tror jeg tar meg en bytur i dag…..skulle vært på bakeriet en tur. God førjulstid alle sammen

Julesangan Eg e egentlig veldig glad i musikk, lika stort sett det meste, men ikkje heile tia…….eg lika julesanga best nu på deinna tia……… Eg har ofte lurt på kordan man kunne komme på så mange forskjellige julesanga…….de handle jo egentlig stort sett om to ting, enten om juletreet, eller om Jesusbarnet……..eeehhh eller det e jo en om ei rosa også……….eller ka var det nu egentlig den rosa var…….åsså var det en om ei jordmor, ho hadde nok hatt mye gjøre i tia før jul, før ho var jo heilt matt, ja...... Når eg var lita så syntes eg at de var rare de sangan…….men eg likte å høre på dem……og når eg blei med i skolekorpset så likte eg også godt å spelle dem….huska på en juletrefest, så fikk vi beskjed om at vi skulle spille tre vers av «Du Grønne Glitrende…» istedenfor to som vi vanligvis gjorde på øvingen, når beskjeden e gitt fra dirigenten, ho Lise, så kommer det fra althornrekka…. «men eg kan berre to» ……..vi spella tre vers…..men det var litt lite lyd fra et av althornan på tredjeverset…….. Glade Jul e en sang som eg syntes var i overkant rar……….alle de englan som dalte ned i skjul…….kem hadde sett aille de englan…….og i kor var det skjulet……..eg viste jo at det heite skjul....der søraførr, det som vi kalla førr en sjå……..og eg hadde da vært i sjåen og leita og der var ikkje en einaste engel…….og ikkje var det spor etter noen heller…….men eg hadde streva meg over snyskavelen som la seg mellom huset og sjåen førr å sjekke det…….. …og ikkje var det nåkka nisse på låven heller, det hadde eg ikkje nåkka tru på…og koffør i all verden skulle han sette der heilt i ro og se at det va rotter der……..før han spratt opp og jaga dem. Han burde jo ha satt opp felle……rotter e jo ekle dyr……og på låven e det jo mest mus………en av naboguttan meinte forresten at det var masse Skotta på låven også......ser det førr meg en gjeng med mainnfolk i foldaskjørt.....at det går ann.... ….ho mamma kalla forresten han pappa før nisse noen ganga……din nisse, sa ho………eg skjønna ikkje heilt om det var bra eller……….trur det var litt bra….førr ho hadde fliring i stemmen sin når ho kalla han før det….. Åsså var det den derre rosa da…..ut av ei bjerkerot…….aille veit jo det at det ikkje veks rose på bjørka, kor teit gikk det an å være liksom……..eller var det ei bjørk…..?? Det va nu i alle fall ei rot og det går ikkje ann…….og bestandig så fikk de sangan tell å handle om han Jesus……….han va jo berre en liten unge på dein tia……og han lå jo berre og søv og spiste, det e jo det babya gjør……..syntes det var rart at han satt på fange tell mora å smilte som ei sol, den dagen han va født….han lillebror, han smilte ikkje førr lenge etter at han var kommen heim fra sykehuset………og sett, nei det kunne han ikkje før han va halvåret, og da hadde de voksne stappa pute rundt han i sofaen førr at han sku sett opprøyst så lenge at de fikk tatt bilda av han, han va trillerund, han lillebror, så han satt ikkje så støtt....…nei det va nåkka oppskrytt det der de sang om………..og at han va så stor…..det va jo ikkje før tell påske at han blei stor….han Jesus altså, han lillebror han va liten ganske lenge………. Nu e det ikkje så ofte man høre de gamle julesangan lengre……kanskje noen har funnet ut at tekstene ikkje henge på greip……nu e det mange sanga om nissen……og i en av sangan så snubla han……inn av døra……det gjorde nissan før i tia også….iallefall de som kom til oss på lillejulaften……de snubla både i føttern og ordan………..men den som dem sønge om i sangen, han e fra Trøndelag, så det e nok ikkje en av de nissan eg møtte i gammeldagan. Eg har også hørt om ei knetta som kyssa nissen…….og det sånn at ungan så på……….og at ho syntes han va fin…..klart det Nissen e fin han, og så e han snill. I alle fall mesteparten av tia…….trur eg….. Eg høre mykje på julesanga nu i adventa, og eg blir så glad inni meg når eg høre de gamle kjære sangan, og eg som ikkje e spesielt religiøs av meg synes at det e heilt greit at de fleste på et eller ainna vis handle om Jesus, om det e i overført betydning eller rett på. Trur vi har godt av å bli minna på det som jula egentlig er tufta på…..iallefall om man snakker for de aller fleste her på berget……. …min yndlingsjulesang….? Går det an å ha bare en…..? ikke denna knetta nei……. Men eg får ikke skikkelig jul før eg har hørt Julekveld i skogen på lillejulaften, O Helga natt høre med, En stjerne skinner i natt og kanskje den som er aller viktigst for meg Nord Norsk Julesalme……..jo det er mange…. …kos dokker med de sangan dokker like best i denna tia, og slapp litt av og nyt også …..….for det nærme seg nu…….

Førjulseventyret i Henningsvær

Bytur heilt aleina Det var 12 desember, året var 1975, og eg var 12 år. Eg hadde spara penga heile høsten, hadde sprunget til fjells, ja eg va sprek da, husk dettan e lenge sia, og der oppi fjellsia hadde eg plukka tyttebær. Eg var snar og plukke tyttebær, også renska eg den mens eg plukka så det var berre å selge den. Og før i tia, ja i fæmåsøtti, da kjøpte både naboan og pappa sine arbeidskollegaer tyttebær. Ja de kjøpte gjerne ainna bær også, men det gidda eg ikkje å plukke, det tok jo sånn tid…..blåbær….verdens kjedeligaste jobb……lura på koffør ingen brukte krøkebær sånn før i tia….? I alle fall, eg fikk god avsetning på de røde sure bæran fra Barstrandfjellan, og det var om å gjøre å vær smart å ikkje røpe godplassan med bær tell alle de som kom rækanes førr å plukke bær i vårres fjell…..alle de derre folkan austana….og ifra ainner plassa. Eg hadde brukt heile høsten på å overtale ho mamma tell å få reise på bytur tell Svolvær heilt aleina….eg var jo tross alt blitt 12 år og så godt som voksen……eg fikk lov, men eg måtte ta han pappa tell hjelp førr å få min drøm om julehandel på egenhand igjennom, ho mamma og eg hadde ikkje heilt samme oppfatning om kor voksen en 12-åring kunne være. Og når ha Anne som var berre 11 år fikk lov til å reise så sku det jo berre mangle at ikkje eg som var mykje gamlar sku få lov. At ho Anne ikkje kunne svare meg før ho veste om eg fikk lov, hoppa eg glatt over i min iver etter å overbevise ho mamma om at eg var stor nok tell aleinatur tell byen. Men iallefall, etter en lang høst opprant dagen, og det etter ei heller søvnløs natt. Den røde pengboka hadde vært oppe mange ganga og heile min kapital var behørig talt opptil fleire ganga den natta. I veska mi, som eg hadde fått hos han pappa i Lofotgave vintern før lå det også ei handleliste, man brukte det før i tia, ei sånn lista der man skreiv førr hand ting man skulle kjøpe……ingen hadde peiling på at man sånn utti neste årtusen skulle gå rundt med egne telefona og appa som fortalte oss omtrent alt som var å vite om handling. Nei det var ei trygg og god handskrevet liste, der sto navnan på aille som skulle få julegave, der var det ei liste over julegodterier som eg ville erverve meg, og litt ainna som eg skulle se om det var penga nok tell. Eg skulle reise med 10-bussen, vi gjorde det når vi skulle tell Svolvær, det var litt hustrig vær…..mykje snø og bra med vind…………eg synes å huske at eg såg ho mamma i kjøkkenvinduet, gjennom snydrivan mens eg sto å venta på bussen, ho såg nåkka bekymra ut……..bussen kom og det var han Buss-Johan som kjørte, og ho Anne ho sto også å venta på bussen, på Klokkerstrandhøgda….og så var vi klar for eventyr. To oppspilte småjente som følte seg kjempevoksen, med egne penga, handlelapp og på tur tell byen. Når vi kom til Sundklakk og skulle gå om bord i ferga spurte han Buss-Johan om vi var heilt sikker på at vi skulle reise…..han va blitt ganske stygg i været nu…….joda klart vi skulle reise, vi var jo vant til at det var vær og syntes ikkje det var noe tema….vi skulle jo på bytur! Han Buss-Johan fulgte oss om bord, ei småjenta i kver hand over fergelemmen og vi blei avlevert tell matrosen med beskjed om at: "de herre to knættn, de ska på tur aleina"…….han hørtes ikkje heilt fornøyd ut….det minnes eg nu i ettertid…….. Det gikk fint, ferga kom seg over straumen, bussen venta på Lyngvær og vi kom oss tell byen. Og for en lykke, handlelappan hadde vi sammenligna og vi var samkjørte på de butikkan vi skulle på……hos ho «Haldis Pettersen» var det så spennanes…..eg skulle kjøpe gavan tell ho mamma og ho Mor her, de skulle få lommetørklær og de kosta 7,50 førr en pakke…….men vi var små og nådde ikkje helt fram i køen, ei fin dama kom inn og berre gikk rett tell disken, ja det var disk der, og alle varan var på eller bak disken, i alle fall nesten alle, ho skulle ha den pompadouren som sto der i hylla……..Pompadour……ka i alle verden va nu det??? Joda det fikk vi se, det var ei stor veska……vi villa nok kalla det førr en stor pung…….eg fikk kjøpt lommetørklean tell ho mor og ho mamma, og eg hadde lært meg et nytt ord…….tenk om eg hadde hatt penga tell å kjøpe en pompadour tell ho mamma………men den kosta over 100 krona…………det va nok ei veldig rik dama som kjøpte den…..Eg måtte også innom «Han Sedolfsen», der lukta det så godt, fersk tobakk og sigara, Han pappa og han Onkel Hans-Kristian skulle få sigara tell jul, fine gule eske med tynne sigara i. Han pappa fikk ei dobbel eska og han onkel ei med enkelt lag….syntes at eg måtte skille litt på de to….han pappa var jo tross alt pappa`n min………. Hos «Han Rødsand kjøpte eg 4 sparegrisa, røde plastgrisa. De kosta 4 kr stykket, og blei gava tell småsøskenan mine og et søskenbarn. Eg trur eg hadde putta på en 25-øring på kver før eg pakka dem inn. På Mørkhjørnet kjøpte eg en pakke mandla og 6 små knallrøde epla, eplan skulle eg glassere, for det hadde eg lest i Allers at det var fint til jul, og mandlene skulle eg lage brente mandla av……eg trur eg kjøpte en pose sukker også………. Vi vandra gatelangs, vi to tøttn ifra Barstranda, vi så på juleutstillingen i alle butikkvinduan og beundra kor flotte de var, ei lang stund sto vi å så på nissan i vinduet hos «Han Bremnes», vi gikk ikke inn der, det var ikkje nåkka som sto på listan våre som de hadde der, men nissan var fine de…….. Når det meste var kryssa av på lista gikk vi på kafe, vi gikk på Kaffistova og delte en porsjon pølse…….vi delte også ei flaske cola, og vi talte opp kontantbeholdninga…….det måtte være nok penga tell bussen og ferga, og gjerna tell en kopp kakao på ferga….. Det var enda litt igjen og vi rakk akkurat innom en kiosk for å kjøpe litt bygodta før vi i god tid var på bussholdeplassen og klar for å dra hjem…. Vi hadde ikke merka det, der vi hadde gjort byen, men det var ikkje vind lengre, og når vi gikk av ferga på Sundklakk og igjen møtte han Buss-Johan så var det stjerneklart og måneskinn……..Når eg gikk av bussen heime blei eg møtt av ei glad mamma……ho hadde nok vært ganske redd førr å sende meg av gårde……eg var jo egentlig ikkje store knetta……og været var ikkje det ailler beste…..men eg hadde bestemt meg så det var ingen vei utenom Ranselen blei tatt rett opp på loftet….ransel….nu tell dags heite det ryggsekk, men da heite de ransel……og de posan som også inneholdt skatta fra byen gikk samme veien. Og enda gjensto det mye frydefullt med innpakking og merking av alle de flotte gavan eg skulle gi bort. En bytur kunne skape glede i lang tid…..før i tia….når man hadde tid…. Med ønska om ei fortsatt fin adventstid…….det blir jul i år også…….heilt sikkert……. …kanskje eg skulle ta bussen til byen en dag…istedenfor å kjøre i bilen min………..

Juletrefest Da jeg var ei lita pia, jada det var i det forrige årTUSEN, var det helt vanlig at det ble arrangert juletrefester for oss ungene. Hver eneste lille bygd hadde sin egen juletrefest. Det var andrejuledagsfest, tredjejuledagsfest, femtejuledagsfest og så noen som ikke klarte å få laga til sin fest før utpå nyåret. Men disse talte liksom ikke i mitt hode. Det var de festene som var i romjula som talte, for det var jul…..det var ingen juletrefest fjerde juledag….lura på hvorfor det egentlig….ble de voksne så slitne av alle festene….kanskje det, juletrefestene ble jo etterfulgt av ”voksenfest” på kvelden….joda de var sikkert trøtte, og måtte hvile en dag. Den av juletrefestene som var aller viktigst for meg var den som var 5 juledag. Den var på ”huset”. Huset var grønnmalt, både utenpå og innvendig. Og sånn cirka midt på gulvet stod det en stor svart ovn som gikk nesten til taket. Svartovnen sota og poffa svarte røykskyer med jevne og ujevne mellomrom. Men det skulle være sånn, vi skulle muligens bli litt svarte i ansiktet om vi hadde vært i nærheta når han poffa en av sine sorte skyer ut i rommet, i alle fall skulle den nye hvite strømpebuksa være grå når vi kom hjem. Og ho mamma måtte legge både den og søstrene mine sine og lillebrors, i utgangspunktet, hvite skjorte i biotex-vann for å få de rene til nyttårsaften. Alle julene når jeg var ei lita pia, var snøhvite, helt frem til 5 juledag. Da regna det! Og grusveiene, ja det var bare grusveier da, ble fulle av is. Holke, skikkelig ”blårævholke” sa ho Bestemor på Loftet, Så 5 juledag, hvert år, var det på med støvler og regntøy, og begi seg på juletrefest klamrende til en spark, med en pose med nysko og kjole i ei hand og en lillesøster eller –bror i på setet. Opphavet balanserte alltid en kurv med nysmurte brødskiver med kjøttrull, egg og andre godsaker og fine krus med julenisser på. Det var sånn det var. På plakatene som fortalte at det var juletrefest på Huset sto det alltid, ”Ta med mat og kopp.” Men å gå på juletrefest var også plikter. Å gå rundt juletreet…..jaja, må man så må man….en omgang med utallige runder og sanger. Damer med skyhøyt stemmeleie som sang tusen vers, minst, på hver julesang….men så var det endelig klart for å sitte ned. Kurven med påsmurte skiver og krusene med nissene på kom på bordet. Så kom komiteen med store mugger med varm sjokolade, masse sjokolade, som smakte som himmelen. Komitedamen hadde forkle med nissa på og var litt svette i panna og røde i kinnan, det er et stort ansvar å koke sjokolade til alle som kommer på årets viktigste fest. Krusene ble fyllt og vi spiste og drakk sjokolade og kosa oss, og når magen var mett var det å begi seg rundt til de bordene for å se om det var noen som hadde med seg noen fine servietter som jeg kunne tigge til meg for å ha i serviettsamlinga mi. Jeg fikk alltid noen nye, men serviettene var ganske harde før i tiden, og litt glatte……også var det nesten ingen servietter med nisser på, men julelys og julekuler var det mye av….og en og anna dompapp Så var det siste omgang med gang rundt juletreet, og tenk dere da kom nissen! Han var alltid krokete og hadde på seg votter som var prikk lik naboens votter. Kanskje han hadde fått dem i julegave han også…? Julenissen på juletrefestene 5 juledag hadde med seg appelsiner, masse appelsiner, og han hadde ikke sekk, han hadde dem i en stålkurv. Så fikk alle ungen en appelsin hver, og vi måtte synge for nissen. En gang sang lillebror alene til nissen…oppå et bord sto han lillebror og sang av full hals. Da fikk han en sjokolade av nissen. Året etterpå stod det sju unger på et bord og sang, men det virka ikke da, de fikk ikke sjokolade. Det var loddsalg på juletrefestene også og når vi ungene hadde fått appelsinen vår var det klart for trekking. Masse gevinster, små ting som var kjekt å ha…blyanter, viskelær, en pose kaffe, en pakke med lilla kronelys som var blitt til overs fra adventa, noen ”riegel”sjokolader, noen appelsiner i en pose, tror at nissen ikke helt hadde kontroll over hvor mange unger det var på disse festene. Og alltid en eske med Kong Haakon til hovedgevinst. Så var det å begi seg på hjemvei, med en trøtt lillesøster eller -bror på sparken og en skitten strømpebukse og kjole under regntøyet, om vi var heldige hadde det ikke tint så mye i Storsvingen at det var blitt bart, da slapp jeg å bære sparken. Eller enda verre å kjøre i grusen, å tippe….da var det sjanse for at det ble noen skrubbsår. Trette og slitne krøp vi ungen til køys. Juletrefest er slitsomme greier….. …………skal tro hvordan nissen kom seg videre……….kanskje han sparka……håper at han kom seg vel hjem før det ble helt bart…….han hadde sikkert sparken stående hos ho Johanna….han gikk den veien i alle fall…. God Jul alle sammen!

Julegavepapiret Før i tiden, da papir var papir, og ikke tynt flor som man får nu til dags, da var det artig å pakke inn julegaver……………..ja det jo artig enda….men litt mere utfordrende…. Ei herlig forventning om hvilket papir som skulle brukes til de forskjellige gavene, og om eg var riktig heldig så kunne eg få lov til å velge fra den stablene som ho bestemor på loftet hadde etterlatt seg. Ho bestemor ho samla på papir ho, i alle fall om det var fint, og vi ungan….ja de voksne også måtte pakke opp julegavan, og andre gava, med omhu……førr ho bestemor ho skulle ha papiret ho. Ho strauk det og brukte det om igjen. De gjorde sånt i riktig gamle daga……… Men altså ho bestemor hadde forlatt denna verden og ho hadde ikkje fått med seg den stabelen av nystrøket julegavepapir, den lå igjen i kommoden hennes, og det var ingen av arvingan hennes som så monn i det…kan du skjønne det? ……..Alt det fine papiret…….med nissa på…med juletrær, hjerter og julestjerner, blått og rødt, med gulltegninger og med grønne ruter, alle mulige varianter og neppe to like utgaver som den gamle dama med hårtopp i nakken, så møysommelig hadde støket og bretta fint sammen…… …….og så kjøpte jo ho mamma inn nye ruller med papir, det gjorde ho Mor også, og vi ungan fikk lov til å være med på å pakke inn pakker til søskenbarn og tanter og onkler. Og hvert år var vi nok også med på å pakke inn våre egne pakker, uten at vi visste det….de ble alltid betegnet som en gave til en av våre jevnaldrende søskenbarn, og hvert år så trodde vi på det, og hvert år så reflekterte vi ikke over at det var flere pakker enn de som skulle sendes i posten til fjern og nær. Det var altså da det, at gavepapiret var såpass robust at det tålte en omgang med klemming og undring på hva som befant seg innafor innpakninga……..ikke sånn som nu når papiret er så tynt at det i nødsfall egner seg til å pakke inn et par heimstrekka lesta, og de må ikkje være av for grovt garn for da rives papiret opp………og om man ikke skal gi bort mjuke lesta tell alle som fortjene en gave så har man ei over i middels utfordring………gava med kanta på e et problem, og gava som ikkje er firkantet med har en hvilken som helst annen form, er bortimot umulig å få pakka inn uten at det stikker ut avsløringer om hva som er i pakken……..eller rettere sagt nesten i pakken, for det stikke jo ut overalt. Nu har eg lært meg at det mest nødendige utrustningen når gaver skal omslåes lekkert gavepapir er tape……store mengder tape…….og så en viss mengde med reservetape………og det blir jo riktig lekkert……….åjja ho har teipa inn bra fint i år….ho e nu bra flenk……….og det fine papiret som var utgangspunktet, er så vidt synlig under lag av denne limbefengte plastikkstrimlene……og klemming på pakkene……er jo helt umulig……… …..eg ønske meg brei tape med fine julemotiva på……grønne tre…..nissa…….julestjerne og ellers ka man nu måtte ønske seg…….da kunna man ha droppa det derre tynne, porøse julegavepapiret som e så inn nu for tia……….bærre brukt en gammel avis og så tapa over! ….det har eg forresten gjort, brukt gamle avisa…og ukeblad…..eg har pakka inn etter alle kunstens regla og brukt fine klistermerka og mye og flott gavebånd…….og det blei ganske så bra for øyet. Og pakkene var mulig å klemmes på og innholdet ble inne i pakkan til det aktivt ble fjernet av en spent mottaker. Eg huske forreste et år……eg hadde sneke meg opp på loftgangen tell det skapet der julegavan som hadde kommet i posten befant seg………eg passa på å gjøre det når ho mamma og han pappa var i fjøsen….ho mor satt nede attme kjøkkenbordet å la kabal. Det var ei passe stund for å gå gjennom pakkehaugen, om eg var passe stille så hørte ikkje ho mor at eg gjorde det, og passa eg på å gå innom rommet mitt av og tell og dunke litt i golvet så trudde ho at eg var der, og slett ikkje på loftsgangen på spaning i gavehaugen. Og eg måtte bruke tia effektivt, det tok nemlig ikkje all verdens tid å melke 6 – 7 kyr og gje sauan mat, og om ho mamma og han pappa kom inn før beregna, så va ikkje de så lett å lure som ho mor…….så her var effektivitet et stikkord. Ytterdøra smelle igjen og det e berre eg å ho mor igjen i huset……..- Mor eg går opp på rommet mitt, eg må ordne nåkka tell jul……og opp det bar, et dunk i golvet på romet for å signalisere at eg var kommet på plass, så stille sniking ut på gangen…….åpne døra forsektig, løfte den lett sånn at den ikkje knaka…og der lå de alle de, heile herligheta….med fint papir, fargerike bånd og merkelappa. Et frydefullt sug i magen før eg begynne å endevende skapets innhold…..og med kjennermine sortere ut de som bærer mitt navn på……..det klemmes og ristes…..luktes og undres…….de fleste klare eg å gjøre meg opp ei meining om……..og eg glømme heilt bort tia, da eg høre at det går i ytterdøra får eg et snev av panikk, de e ferdig i fjøsn!!!!!.........eg lempa pakkan inn i skapet igjen, med det resultatet at det e en som revna…………og eg ser innholdet……..å skrekk og gru…….eg ville jo ikkje egentlig vite ka som var i pakkan……..sånn på ordentlig……….eg ville jo berre nesten vite……. Det året var det vanskelig å skulle åpne pakkene på julaften…….eg viste jo innholdet i en av dem, selv om den var blitt behørig tapet av en omsorgsfull mamma eller bestemor som ville skjule innholdet i akkurat denna pakken……….. Det var nok den første rull av det nye teite, dårlige julegavepapiret som var på markedet……..med det førte med seg at eg heilt slutta å klemme på julegavan….nu ser eg berre ……å undres….livredd for å finne ut av det før tiden…….. God Førjulstid til alle sammen.

Malingsspann og kakdeiger...... I mitt barndomsheim blei det alltid pussa opp før jul. En eller fleire plassa måtte det males. Det kunne være et større arbeide som et helt rom, eller kanskje bare listene rundt dører og vinduer. I barndomsheimen, sånn før i tia, ble det brukt oljemaling, den tørka aldri, og den lukta……til dels mye lukt….og lenge….for meg er det ei lukt som setter meg i julestemning. Etter datidens strenge kjønnsrollemønster var det han pappa som pussa opp, sånt noe var ikke kvinnfolkarbeide. Ho mamma ho baka og gjorde andre kvinnfolkting……og vi ungan vi gjorde ungeting som å lek, mase...bare bitte litt, gå på ski og lag snymainna, ja for det var sny om vinteren i min barndom… ..mulig vi var innom skolen også, i alle fall når veien ikke var sperra på ”Haugan”. Det brukt å vær gruelig masse sny på Haugan. Og klart vi kunne jo ikke gå på ski heilt dit hver morgen for å komme oss på skolebussen, nei det kunne vi da bare ikke. …………….Undres på om læreran visste at det var mulig å gå denne veien på ettermiddagstid?…..når jeg skulle til ho Åse og ho Anne, eller bare at vi skulle møtes alle ungan i bygda for å stå på ski i den fine bakken på Klokkerstranda……undres om? Men heime, der hadde han pappa sitt førjulsrituale med malerspannet, og ho mamma hadde sitt førjulsrituale med kakebaking. Ho laga et par deiga i gangen. Og før i tiden så skulle kakedeiger kvile….iallefall natta over, gjerne fra morgen den ene dagen til ettermiddag, eller etter fjøstid neste dag. De blei visst lettere å ha med å gjøre da…..det hender jeg blir lettere å ha med å gjøre jeg med om jeg får hvile litt nå og da……i alle fall, ho mamma ho laga deiga, til berlinerkranser, serinakaker, smultringa, krumkaker, sirupsnippa, konfektkake og mange andre sorter. Deigene blei rulla til ovale tykke pølser som blei pakka inn i matpapir. Jøjje meg e eg så gammel at plast ikke var oppfunnet da…..eller var det bare sånn at ho mamma brukte matpapir for at det hadde ho lært av ho Mor i Folda? Det må jeg spørre om en gang, detta med katti plasten kom for dagen. Det var ikke kjøleskap i mitt barndomsheim, ikke til å begynne med i alle fall, så kakedeigene måtte settes på spiskammerset. Og gjett hva….jo han pappa måtte male der….tenk så rart at han pappa han måtte male akkurat den dagen ho mamma hadde laga kakedeiga. Kakedeiga som lå der innrulla i matpapir, for at det ikke skulle komme noe uønsket på dem, men matpapir holdt ikke malingslukta vekk fra kakedeigan til ho mamma. Så da var det for ho mamma å varsomt flytte disse hvilende deigene ut i gangen, for der var det jo kaldt nok. Ho mamma og han pappa de drakk alltid formiddagskaffe (ja ettermiddagskaffe også) ved kjøkkenbordet, ofte var det en eller fleire naboer innom og fikk en kaffeskvett også. Lura på om det var her ved kjøkkenbordet at han pappa hvert år fant ut at han skulle male vinduskarmene i gangen også. Om det var sånn at han, når han satte seg ned med formiddagskaffen etter at han hadde malt listene i spiskammerset, så kom han på at ......hmmmm male i gangen også….det er smart det…førr så har eg det gjort. Eller var det kanskje disse naboene som satte han på ideen om denne overaktive malingsgjerningen. Etter formiddagskaffen tok i alle fall han pappa malekosten, med hvit oljemaling fra Jotun på og gikk i gangen. Ho mamma vaska koppene, og uten unntak, etter halvferdig oppvask stoppa ho opp. Får et bestemt drag over legemet og i ansiktet ser den sammensnurpete munnen hennes ut som det som er gjemt under kuhalen. Med bestemte skritt går ho mot gangdør og like bestemt åpnes døra, og jo da der sett han pappa på huk å male nederst på vinduslisten. KAKDEIGAN…nå er det ikke mye varsomhet når de forflyttes. Bestemt, og med det før omtalte uttrykk i ansiktet blir kakedeigene i matpapir forflyttet igjen. Stua var ganske kald, men bare til det ble ettermiddag, da skal jo vi ungan se på barneTV, klokka seks, i svart-hvitt på den fine Telefunken med pent bua skjerm, og då må det i alle fall vær litt lunk i stua Ho tante hadde forresten tven sin inni et skap….med skyvedøre fremførr…..Det hendte at kakedeigene endte opp på soverommene, og natta ble tilbrakt med lesta på, og godt under dyne og flere pledd. Kakedeigan skulle jo ha det kaldt, da hvilte de best. Men det var helt greit det, det var en ære å få vokte det som skulle bli snadder til jul. …..Jeg pakker også kakedeigene inn i matpapir……men vi har kjøleskap vi. God førjulstid alle sammen.

Timeline Photos

Førjulseventyrets åpningstider til og med 18.12.16 Onsdag - Søndag 11-16 Fredag 11-18 De koselige spisestedene har åpent lenger. VELKOMMEN!😊❤️