Hadsel kommune inviterte psykiater John William Danenbarger til å fortelle hva han mener er den ideelle kommunale demensomsorgen. Det gjorde han på fagdag for kommunestyret i Hadsel 13. november. Dette er hans hovedbudskap: - Sats på demensteam og tilrettelegging i heimen Psykiater John William Danenbarger er privatpraktiserende spesialist i psykiatri, og jobber spesielt med eldre og demens. Han har blitt utfordret av helse- og omsorgssjef og kommunestyret i Hadsel på hva han mener er den beste demensomsorgen i framtidens Vesterålen. Han kommer med fire klare råd til politikere og befolkning. Dette er hovedpoengene hans: 1 Sats på sterke demensteam og få mer igjen for pengene, mens du samtidig demmer opp for eldrebølgen og trykket på de dyre sykehjemsplassene. - Vi får mer omsorg for pengene dersom vi flytter pengene fra slutten av sykdomsforløpet til begynnelsen av sykdomsforløpet, altså fra hjemlede sykehjemsplasser til demensteam og demenslag i hjemmet og i omsorgsboliger. Et dyktig og sterkt demensteam er en forutsetning for å være en «bølgebryter» mot eldrebølgen, slik at en del av behovene dekkes allerede i hjemmet. De fleste personer med demens kan bo hjemme lenge, og de ønsker det selv. - Demensteamet må gradvis bygge tillit og kompetanse hos pasient og pårørende ved å jobbe intensivt med tidlig diagnostisering, opplæring, tilrettelegging i hjemmet, fysiske tilpasninger, ha veiledning til pårørende, tilgjengelighet og forutsigbarhet, trygging av pårørende og pasient. Demensteamet ledes av demenskoordinator i 100 prosent stilling, og ellers ha tilknyttet ergoterapeut, lege, fysioterapeut, hjelpemiddeltekniker og andre med supplerende helsefaglig kompetanse. - Demensteamet skal ha oversikt over alle med diagnosen i kommunen. Demensteamet skal følge alle de som har demens og deres nærmeste med minst et besøk i hjemmet hvert halvår. Det er demensteamet som er selve navet i eldreomsorgen i hele livsløpet til pasientene. Hvis vi bare klarer å få pasientene i gjennomsnitt til å bo seks måneder lenger hjemme, sparer kommunen nesten 250 000 kr per person. Åtte hjemmebesøk i døgnet koster ca. 290.000 p.a., mens heldøgns sykehjemsplass koster ca. 960.000 p.a. Selv med doblet ressursbruk i hjemmet, vil dette likevel lønne seg økonomisk. I tillegg er det sånn at den demensrammede og pårørende som blir godt ivaretatt med informasjon, tilrettelegging og avlastningstilbud, får fortsette med det kjente livet lenger. Det holder dem aktive og friskere lenger. Demensteamet skal følge personene med demens og deres pårørende fra før diagnosen, gjennom diagnosen, etter diagnosen i eget hjem, i egen omsorgsbolig, en eventuell hjemlet plass eller sykehjem og helt til terminal fase. Hjemmetjenestene bør også deles inn i undergrupper, også kalt demenslag, for at personer med demens skal ha færre ansatte å forholde seg til. 2. De gamle byggene med lange korridorer gir dårligere forhold både for pasient og personalet. Ikke bruk penger på å rehabilitere gamle sykehjemsbygg. Kruttet er funnet opp: Bygg tun med omsorgsboliger med forskjellig bemanning alt etter stadiet i sykdomsutviklingen. Spar penger på færre sykehjemsplasser og få mer omsorg for pengene. - Dagens tradisjonelle sykehjemsbygg, for eksempel på Stokmarknes og Ekren, har små og upersonlige rom, lange korridorer og sykehuspreg. De er ikke egnet til å ivareta personer med demenssykdom. Bygget er institusjonspreget, bidrar til passivitet og bevarer ikke de aktivitetene som beboerne fremdeles mestrer. De blir sykere både fysisk og psykisk, de mistrives og får mer utagering og depresjon. - Sykehjemmene bidrar også til at personalets omsorgskultur blir preget av sykehustenkning og effektiv pleie. Det er vanskelig å få til personsentrert omsorg med fokus på den enkeltes autonomi, opplevelse av hjemlighet, gode sosiale relasjoner og meningsfull aktivitet i dagens sykehjemsbygg i Hadsel. Konsekvensen av dette er at politikerne ikke bør vedta å bruke midler på å fornye disse byggene. - All forskning viser entydig at det fysiske miljøet er viktig for omsorgskulturen. Bygg må designes slik at de kompenserer for den demenssykes svikt, både fysisk og psykisk, og fremmer uavhengighet, forsterker identitet, øker selvrespekt og letter omsorgen for pleiestaben og familien. Bygge tun - Vi må altså bygge helt annerledes enn tidligere. Målet er forskjellige botilbud samlet hvor beboerne skal føle seg hjemme og beholde de fleste av sine funksjoner og aktiviteter som de hadde tidligere. Vi bør bygge store tun med omsorgsboliger i flere små bogrupper på én etasje. Hver omsorgsbolig er på ca. 30-35 kvadratmeter, med stort bad, teknisk tilrettelagt på alle måter for både demens og tung pleie. Her får de ha egne møbler, føle seg hjemme og beholde sin identitet lengst mulig. I hver bogruppe vender alle leiligheter inn mot stort fellesareal. Det første beboerne ser når de åpner døren er et vennlig ansikt eller «stuevakt». Dette er fast personale med høy kompetanse, blant annet i å inkludere sosialt og aktivisere. Personalet kjenner beboeren godt og kan avlede tidlig og unngå uro før det har startet. Beboerne kan velge å være sosiale i fellesarealet, eller trekke seg tilbake i omsorgsboligen sin når de føler for det. De kan også gå utendørs når de vil, fordi bogruppene er omgitt av sansehager og stier og en ytre avgrensning med naturlig beplantning som trær og hekk. Jeg fraråder gjerde fordi vi ikke ønsker å oppleve oss innestengt. Teknologi og kommunikasjon gjør at vi uansett kan holde øye med pasientene. Et slikt tun inneholder omsorgsboliger med forskjellige bemanningsnivå, hvor pasientene kan plasseres og flytte mellom avhengig av behov og stadium i sin demenstilstand. Noen boliger her helt uten bemanning, noen har litt bemanning og noen høy bemanning per beboer, såkalt omsorg+ boliger. Det finnes også bogrupper for ektepar. - I samme tun, men mot ytterkanten, kan det ligge et legekontor, som har samdriftsfordeler med folk utenfra. Demensteamet har også sine kontorer her. De jobber både inne på tunet og utenfor i resten av kommunen. I ytterkant av tunet er det også et aktivitetshus med gymsal og forsamlingslokale. Dette kan ha samdriftsfordeler med eksempelvis nærliggende barnehage og skole. I aktivitetshuset er det naturlig å ha en kunstig butikk for handle-aktiviteter med personale. En kunstig restaurant, drevet av frivillige, har åpent en dag i uka. Da kan beboeren kan invitere og «spandere» middag på sine pårørende. Et ubemannet «kafé-hjørne» med kaffe og softismaskin, er populært møtested for beboere og pårørende. I aktivitetshuset er det dagsenter og aktivitetstilbud for alle personer med demens, enten de bor inne på tunet, eller ute i egen bolig. Her vil det være kurs, gudstjenester, refleksjonsgrupper og trimgrupper. - De fleste demensrammede vil kunne bo i slike høybemannede omsorgsboliger resten av livet og få lov å dø der. I noen få korte perioder av livet må de kanskje benytte seg av «hjemlede plasser» med låst dør. Dette er de tidligere sykehjemsplassene. Disse trenger vi bare noen få av og er kun korttidsplasser ved akutt forvirring eller store observasjonsbehov og hyppig legetilsyn. 3. Et godt bygg er ikke nok til å skape en god omsorgskultur. Sats derfor på kompetanse med personsentrert omsorg gjennom fire modellene valgt av Helsedirektoratet: 1) Strukturert miljøbehandling, 2) VIPS-praksimodell, 3) Marte Meo og 4) Dementia Care Mapping. - Vår økende kunnskap om demenssykdommene gjør at vi må ha endret omsorgskultur. Personsentrert omsorg er at hjelperen ser den demenssykes behov gjennom den sykes øyne. Hvordan er det å være Martha, hjemme eller på sykehjemmet, og hva er det hun prøver å fortelle oss med sine handlinger? De fire personsentrerte omsorgsmodellene gir større tilfredshet hos både beboere og personale. 4. Sats på én felles ledelse for hele omsorgskjeden, fra de er hjemmeboende, gjennom omsorgsbolig og sykehjem helt til døden. Det gir best fleksibilitet og utnyttelse av ressurser, personell og boligmasse. - Hele omsorgskjeden bør ses på som en sammenhengende faglig og økonomisk enhet og dermed ha en felles ledelse. Dette vil gi kommunene mulighet til å se hele tilbudet i sammenheng og større fleksibilitet i å flytte beboere til riktig omsorgsnivå etter som behovene melder seg. Kanskje noen hjemmeboende må inn på «hjemlet plass» noen uker, eller det skjer andre endringer i andre beboeres behov, som gjør at de må flytte over i bogrupper med høyere bemanning. Demensteamet i kommunen må ha en sentral plass i disse beslutningsprosessene, fordi de kjenner alle pasientene. En slik helhetstenkning vil også gi mulighet til å aktivisere de friskere eldre med å bistå de sykere eldre med lesestund eller aktiviteter. Vi har illustrert tankene i oversikt over demensteam, slik det kan organiseres. Også demenstunet har vi illustrert, og begge illustrasjonene ligger vedlagt. Illustrasjonene er i hovedsak hentet fra Sintef byggforsk sin rapport "Er smått alltid godt i demensomsorgen?" fra 2015, men satt sammen av oss. Her er lenke til rapporten: https://www.veiviseren.no/forstaa-helheten/forskning-og-utredninger/rapport/er-smatt-alltid-godt-i-demensomsorgen

I dag er det første kveld for pårørendeskolen for personer med demens i Hadsel kommune. Skolen går over fire tirsdager, starter klokka 18 og er i 1. etasje ved Stokmarknes sykehjem. Under kurset får du kunnskap om demens, om det å leve med demens og du får svar på dine spørsmål. Det er nyttig å snakke med andre pårørende, med demensteamet i Hadsel og Demensforeningen. I kveld er det psykiater John William Danenbarger som underviser om sykdommen demens. Vel møtt!

I dag er det verdensdagen for psykisk helse, 10. oktober. I Norge markerer vi denne dagen blant annet ved å snakke om at vi alle har en psykisk helse. Åpenhet gir kunnskap. Tema for verdensdagen i 2017 er «Noe å glede seg over». Finn de små og store tingene rundt deg som gir glede for deg selv og andre. Det kan gi bedre psykisk helse i hverdagen. Ha en strålende verdensdag for psykisk helse. http://www.verdensdagen.no/

I dag er det den internasjonale Alzheimer-dagen. Vi er litt i stuss på om vi skal si gratulerer med dagen, kondolerer med dagen eller bare benevne dagen ved sykdommens navn. Alzheimers sykdom og demens er ihvertfall sykdommer som gir mange utfordringer og som dermed preger livet til både de som blir rammet av sykdommen, familie, venner og alle rundt. Vi snakker nå om demensvennlige samfunn, om forståelse, om tilrettelegging og om kunnskap. Det er viktig med informasjon og at vi snakker sammen, også om disse sykdommene. At vi sier navnene Alzheimers sykdom, frontallappsdemens, vaskulær demens, Lewybodydemens eller bare demens, er viktig. Det er også fint å gå på informasjonsmøte og lære mer om demens i samfunnet og demenssykdommene. Det kan du gjøre i Lødingen i dag, klokka 18:00 i kommunestyresalen. Dette er et åpent møte om demens, med psykiater John William Danenbarger som foredragsholder. Vel møtt! http://www.lodingen.kommune.no/aapent-moete-om-demens

Psykiater John William Danenbarger bidrar gjerne til folkeopplysninig og kunnskapsbygging om demenssykdommene. I høst skal han først holde foredrag på Stokmarknes den 19. september klokka 18 i lokalene til Stokmarknes vel. Den 21. september kan du høre han i Lødingen, i regi av Alzheimerdagen. Da skal han fortelle om demenssykdommer i et møte på sykehjemmet klokka 18. Torsdag 28. september holder han foredrag om demens og kommunikasjon på Lamarktunet på Sortland klokka 19-21. Alt dette får vi til i Vesterålen, fordi vi har levende demensforeninger som står på! Takk for det og vel møtt!

Holder foredrag på Olaviken-konferansen i oktober 18. og 19. oktober er det Olaviken-konferanse i Bergen. Psykiater John William Danenbarger er invitert til å holde foredrag om bruk av tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens (TID-modellen) i veiledning av helsepersonell. - Jeg gleder meg, sier John William. - Det er hyggelig at vi har arbeidsmetoder som blir lagt merke til av fagmiljøer i andre deler av landet, sier han. Konferansen har "den sårbare hjernen" som overordnet tema, og er et tverrfaglig møtested for leger, psykologer, sykepleiere og annet helsepersonell som jobber med alderspsykiatriske problemstillinger. Vil du delta på konferansen? Da melder du deg på via Olavikens internettside.

Gratulerer til Hadsel kommune for å ha klart å skaffe sykler hvor demenspasienter kan sykle i sitt "nærmiljø". Jeg vil, på vegne av pasientene, takke de som har stått på og fått til dette. For vi vet at det alltid står enkeltpersoner bak en slik bragd. Jeg er overbevist om at dette vil gi stor effekt for pasienter, pårørende og personale fordi det gir økt livskvalitet og mestring for alle parter. http://www.blv.no/hadsel/trygg-sykling-pa-gamle-tomter-1.2077763

Da har PsykiaterJWD tatt sommerferie i tre uker. Vi kjører nedover Europa i ny elbil. Vi synes det er viktig at vi alle tar vår andel av ansvaret for framtida. Vil du følge med på ferden? Vi tester ut bloggverktøyet Medium, og her er direktelenke. God sommer!

Forhåndsvarsel: 1. juli tar psykiater John William Danenbarger ferie. Fra 26. juli er vi tilgjengelige igjen. Leger kan sende henvisninger - og du kan også sende epost til psykiaterjwd@gmail.com. Vi vil svare på eposter, sms-er og brev når vi er tilbake igjen.

Representerer Nord-Norge på nasjonal Marte Meo-konferanse 11. og 12. mai er det den 3. nasjonale Marte Meo-konferansen i Norge. Og i år er John William blitt bedt om å holde foredrag om arbeidet han gjør i Vesterålen. Vi synes det er veldig stas - så selvsagt skal han gjøre det. Foredraget har fått tittelen "Hvordan kan kombinasjon av Marte meo og TID-modellen bidra til å redusere motstand og skape tillit?" #demens, #utviklingshemming, #alzheimer http://www.martemeo.no/events/3-nasjonale-marte-meo-konferanse-i-demens-alderspsykiatri-og-utviklingshemming/

Nå tror vi at vårens vakreste eventyr er i gang. I morgen, tirsdag 25. mai, er det oppstart pårørendeskole i Lødingen. Psykiater John William Danenbarger står for det faglige innlegget, og vil snakke om hva demens er, hvilke demenssykdommer som er vanligst og kjennetegn og hvordan vi behandler dem. Og 2. mai er det pårørendeskole i Andøy. Psykiater John William Danenbarger gleder seg veldig til å bidra der også. Tema blir de samme, og han lover også å komme inn på temaet demens og bilkjøring. Har du ønske om å være med? Kontakt i såfall Lødingen kommune ved demenskontakt Solveig Hanssen eller Andøy kommune ved demensteamet, Ann Christin Hansen. Dette blir artig! Vel møtt! #demens, #alzheimer, #sanitetskvinner

Psykiater John William Danenbarger har startet opp en gruppe for pårørende til yngre personer med demens. Kjenner du noen som ville hatt nytte av et slikt tilbud? Ta gjerne kontakt med oss på mobil 96016920 eller epost psykiaterjwd(ætt)gmail.com.