Elijazzen

Timeline Photos

Klart for den tradisjonelle påskefesten på Skola på Vindstad. Alle som er i fjorden er ønsket velkommen av Jorunn, kasserer i Vindstad Grendelag. Utsøkt meny besto av tørrfiskgryte, kvalkjøttgryte, lammelår fra Solbakken, loff fra Storjord, kyllinggryte, hjerteskjell, o-skjell, krabbeklør, multekrem, vannbakkels, brownies osv osv. Frister det flere? Velkommen til neste påske 😉 Foto: Bente Cecilie Krogh.

Timeline Photos

Nydelig dag som lover godt for resten av påsken 😎

Timeline Photos

Vindstad grendelag ønsker alle som feirer påsken i fjorden, alle som tar en tur dit i påsken og alle følgere en Riktig God Påske! Kos dokker i alle hus, på skola og i naturen.

Lofoten Film

Kjære alle mulige gjester! Styret i Vindstad Grendelag har gjort følgende vedtak om utleie: Kommende sommer har vi kapasitet til å leie ut lærer-leiligheten for én uke eller mer om gangen. Dette er fordi renhold, sengetøyskift, mottak av gjester o.l. gjøres på dugnad mellom få medlemmer. Pris for leie av leiligheten på skola i én uke sommeren 2017 er kr 4700. Kr. 2000 betales inn ved bestilling som er bindende. Ved avbestilling senere enn 14 dager før avtalt ankomst blir dette beløpet beholdt som avbestillingsgebyr, ved tidligere avbestilling blir det refundert. Vennlig hilsen for Vindstad grendelag, Inger Sandanger

Lofoten 2016

At nissen kosa sæ var ikkje å ta for sterkt i. Han mollkosa sæ der han satt attmed vedommen med beina på bordet og et krus varmt øl i nævven. På sida av han satt det ein kar til, temmelig lik, også han med ølkrus og beina opp. Nei, det var ikkje fremmed-nissen som han hadde berga på havet i fjor jul, men brortil Bunes-nissen som var kommen med kjerring og unger for å feire jul i lag med dei på Bunes. Brørne hadde i si tid råkt på to snille, kloke og vakre søstre på en dans i romjula. Så hadde dei fått kvar si gilde kjerring og var særs nøgde med dét. Det var godt å være i hop att! Det var så mykje å fortelle, spørre om, diskutere. Det var så godt å kjenne seg att i den andre og at mange ting var sjølsagt! Kjerringene hadde det på samme viset. De satt ved kjøkkenbordet og delte erfaring og visdom, skjemt og dumskap de hadde vært borti. Unga satt med brettspill og kaptes om å finne ”Den forsvunne diamenten”. Eldstesønnen var kommen heim med sambuar. Dei venta smånisse til våren og var lykkelige. No var det romjul. Den store freden hadde seinka seg over fjorden, neset og havet, mens sørvesten stod på. Det skein i juletreet. Det hadde stått seks små grantre i Vindstadmarka. Kanskje var dei en gong planta og sidan glømt, flytta fra. En gråkledd kaill med rød topplue og øks i handa hadde gått med faste steg til treklynga vesle julafta. No stod der fem tre og ein liten stubbe. På sida av stubben skaut et lite skudd fram. Om ikkje så alt for lenge ville det på nytt stå seks små grantre. Nokken kunster kunne alltids en riktig nisse. Det hadde som vanlig vært mykje å styre med før jul. Det var mellom anna besøket på kirkegården. Nissefamilien hadde vært ute og sanka einer og blåbærlyng. Så hadde dei laga kranser og pynta med rognebær. No lyste dei opp på gravene, slik berre nissene kunne sjå det. Sidan nissene brukte å bli temmeleg gamle, mykje eldre enn folk, var det ikkje så ofte dei hadde gravferd. Det var no den siste eld-gammel-nissen som hadde hengt i hornet på stove-veggen som sjuende far i huset. Han hadde dei kjent og va i nær slekt med. Han vart vel lei av å henge der på veggen til slutt og trakk sitt siste sukk. Då hadde gammel-nissen i vogga flytta opp, og han i stolen hadde tatt vogga og så bort etter. Det minte Bunes-nissen om ”Du rykker stadig frem i køen” som dama sa når han ringte banken. Han flirte med seg sjølv. Stusseleg var det lell å bli mint på vegen det gikk…… Det var også nokre ungfolk på kirkegården. Dei hadde overvurdert nissekraften sin og så hadde det gått heilt gale. Til og med var det ei veikj som vart så sjuk at sjølv den sterkaste nisse-eliksiren ikkje hadde virka. Ho fekk den finaste kransen. Folk visste nok ikkje av at nissene ôg hadde sorg å bera og mismot for tilveret stundom. Kan hende var det av di dei vart so mykje gamlar’ enn folk. Men nissene var ikkje som udødelige englar heller, korkje i tålmod eller krefter. Det hadde lenge vært uvisst om bror hans ville ta i mot invitasjonen og komme heim til jul. De to brørne hadde vært usamde i mange år. Lenge hadde dei kvar for seg tenkt at den andre fekk be om godt vêr att først. Etter sist jul, då han berga dei to på kvelvet, på veg bort frå krig, hadde Bunes-nissen savna bror sin meir og meir. Tenk om ufred skulle koma hit og dei skulle skiljast utan forsoning? Og bror hans borte, som hadde lest den to år gamle historia om då Bunes-nissen sovna julekvelden og vakna trettande-dagen, og alt han hadde drøymt om store endringer på Vindstad og i Bunesfjorden, var blitt uroleg for at heimplassen skulle bli borte for han. Han ville heim og bli vener med bror sin att! Så hadde kjerringene snakka att og fram og ordna alt det praktiske. Det var i stor spenning at borte-nissen tok i mot handa til heime-nissen då han gjekk i land på Vindstad den vesle-julaftan. Det hadde blitt ei gleda så stor! Smånissene bar juletreet til Bunes med hopp og sprett, og de vaksne måtte bortom skola og beundre kjøkken og kafé. Der blei de enige på flekken om å by inn til juletrefest vesle nyttårsaftan for heile fjorden og områdene rundt om. Spleiselag, må vite. Og nå satt de her, lunt og godt i heimehuset og hadde kvarandre. Dei mintes dei som hadde vore før og dei gledde seg til dei som skulle koma og skotta på magen som vaks hos ungfruenissen. Men mest av alt gledde dei seg over at akkurat då og akkurat der hadde dei kvarandre og hadde det godt. Lørdag skulle dei takke for alt det gamle og året som gjekk og ønske fjorden og heile jorda GODT NYTT ÅR !

Eirik

Timeline Photos

Tidlig oktober. Fotograf Bente Cecilie Krogh.

Timeline Photos

Felles høstmiddag på skolen i kveld for alle i fjorden. Deilig bacalao og kylling med god drikke på menyen :-)

Timeline Photos

Utsikt fra Einangen i går 26.9.16. Fotograf Eirik Bjørsnøs.